-If you gotta go, go now...
- Säg inte nej, säg kanske, kanske, kanske!
Han hadde ennå ikke fylt seks, men hjemme i Halmstad må Jan Jönsson ha hørt refrenget på Sven-Ingvars mega-hit i løpet av de til sammen seksten ukene den lå på Svensktoppen våren 1966. Nå kan Stabæk-treneren like godt finne frem en annen klassiker fra samme gruppe:
- Jag ringer på fredag. Så ses vi på lørdag.
Og nummeret han kan ringe er Rosenborgs på Lerkendal. For dagene på Nadderud og Telenor Arena er ikke bare talte. De må være over. Kloss oppi seriestarten er situasjonen for involverte klubber, trenere og spillere i ferd med å bli uholdbar og uakseptabel. Selv miljø- og trivselsklubben Stabæk - med reflekterte og kloke ressursmennesker på alle plan og i samtlige roller - kan ikke leve med situasjonen som er oppstått etter Rosenborgs hemningsløse flørt med de siste sesongenes mest suksessrike Tippeliga-trener. Ikke når personen trønderne gjør seg lekre for rødmende og småsjenert viser at han åpenbart er fristet over evne og gjerne vil både danse og mere til.
Synspunktet mitt er verken oppsiktvekkende eller særlig originalt. Det er tuftet på mange års erfaring med tilsvarende situasjoner i andre klubber, i andre land og i andre ligaer. Trenere på oppsigelse er trenere uten makt, uten myndighet og uten nødvendig støtte verken i garderoben, på banen eller på tribunene. Stabæk er en klubb av format og med ambisjoner. Seriemestrene fra 2008 har investert i spillere og tatt mål av seg til å gi Rosenborg kamp om gullet i 2010. Da kan de ikke leve med en trener som ønsker seg til Lerkendal og planlegger en fotballfremtid der. Så forståelsesfulle, så overbærende og så kameratslige er en selv ikke i annerledes-klubben Stabæk. En vinner ikke seriegull og Kongepokaler med å være dumsnilt hyggelige og flinke til å skaffe treneres håpefulle barnehageplass.
- Vi er profesjonelle og forholder opp profesjonelt til eksisterende avtaler, har Stabæk bedyret siden TV 2 detonerte den trønderske trenerbomben i fanget på dem for flere uker siden.. Nå kan selv ikke Fotball-Norges proffeste og mest medie-bevisste klubbledere skjule at de begynner å få nok.
- Uspiselig, sa Rune Bratseth om Åge Hareide da sunnmøringen posisjonerte seg med tanke på jobben som norsk landslagssjef. I Bærum velger en sine ord med mer dannelse og større omhu. Men skuffelsen er like stor - om retorikken er aldri så dempet, høflig og kultivert. For på samme måten som Jan Jönsson skapte Alanzinho føler Stabæk at de har vært med på å skape Jan Jönsson. At svensken burde stå i takknemlighetsgjeld og føle visse moralske forpliktelser. Men sånn er gamet, og det vet Stabæk og Ingebrigt Steen Jensen bedre enn noen. Selv om de aldri kommer til å akseptere den underlig utbredte oppfatningen at det som er bra for Rosenborg er bra for Fotball-Norge – og at trønderne i kraft av sine meritter kan tillate seg nær sagt hva som helst…
Det er på tide å skifte plate, Jan Jönsson – fra Sven-Ingvars til Manfred Mann:
- If you gotta go, go now!
Permalink
Del med andreNår tale er sølv og taushet en tabbe.....
Hva var det egentlig som skjedde da Viking-spillerne rundet av treningsleiren med en "sosial aften" i Marbella?
Det er dessverre det store og spennende spørsmålet etter meldingen om at Thomas Myhre og Viking er enige om å sette strek for veterankeeperens arbeidsforhold i klubben. At ryktene florerer og spekulasjonene blir stadig villere, skyldes medie-håndteringen av en åpenbart betent og vanskelig sak.
Fortsatt er det forhåpentligvis sånn her i landet at der går en grense mellom det som er offentlig og det som er privat og at til og med tidligere landslagsstjerner har rett og krav på en flik av tilværelsen som bare er deres egen. Det betyr ikke at Viking og Thomas Myhre kan legge lokk på en sak og feie hele problemkomplekset under teppet. De halvkvedete visene som innledet forrige sesongs betente Mame Niang-sak burde ha lært Viking og Thomas Myhre at det lønner seg med en porsjon åpenhet og en dose presisjon - uten at en dermed åpner for grafsing og grove krenkelser av grensene for privatlivets fred.
Viking og Thomas Myhre ble enige om å terminere veterankeeperens arbeidsforhold i en klubb han har feiret store triumfer med. Dessverre reiser måten det ble gjort på flere spørsmål enn den besvarer. Det første og største: Har Viking rett og slett brukt en litt løssloppen bytur som påskudd for å kvitte seg med en kostbar veterankeeper med et endeløst skaderegister?
For dem som kjenner Viking-miljøet og siddisenes øverste ledere, virket akkurat det lite sannsynlig. Regimet på Viking Stadion har vokst i troverdighet og fremstår i dag som et av Fotball-Norges ryddigste og mest ansvarsfulle. Sannsynligheten taler med andre ord for at det dreier seg om en så alvorlig forseelse at hele Stavangers fotball-stolthet var nødt til å foreta seg noe. Dermed havnet på mange måter ballen i fanget på Thomas Myhre. Det ble opp til ham å redegjøre for saksforholdet og legge ballen død. Det valgte den tidligere Englands-proffen ikke å gjøre.
Ingenting ville vært tristere enn et karriere-ettermæle preget av baklengsmålene i Frankfurt og konsekvensene av en ellevill rundtur i Marbellas natteliv, men så nådeløse er historiefortellerne, så hjerterå er massenes dom. For sannheten er jo at Thomas Myhre har en strålende og begivenhetsrik keeper-karriere bak seg - og at han for øvrig sikkert er et høyst vanlig privatmenneske som deg og meg. At han i kaoset etter Marbella-leiren valgte å tie da han burde talt, er sannsynligvis en større tabbe enn de to som kostet oss EM-sluttspillet i Sveits og Østerrike. For ingen er i stand til å begå så alvorlige forseelser som dem det nå går rykter om og fråtses i på folkemunne. Og i vår kulturkrets finnes der vanligvis - og heldigvis - tilgivelse for alle angrende syndere.
Av en eller annen grunn har noen her i landet lansert den fikse ideen at idrettsstjerner skal og bør være moralske forbilder. Som om talent i hoppbakke, skispor eller på fotballbane er ensbetydende med at en er velsignet med en helt spesiell moralsk standard. Det er selvfølgelig like tøvete og selvmotsigende som å forvente at kreative kunstnere, begavete diktere, gudbenådete malere og tiljublete rockestjerner skulle være dydsmønstre og lysende eksempler for barn og unge - som om der var en sammenheng mellom talent og høymoralsk livsførsel. La oss bli ferdige med den slags vrangforestillinger en gang for alle og konstatere at vi hyller våre helter for bragdene i spor og på bane. Og bare for dem. Det ville være merkelig om menneskelig svakhet var forbeholdt næringslivsledere, politikere, drosjesjåfører, lakseoppdrettere og katolske kardinaler. Og for den saks skyld: journalister.
Fare for havari før ferden starter
Kan hende jeg seilte min skute på grunn: men så var det dog deilig å fare, påstår dikteren. Og det kan være en grei holdning å ta med på ferden mot EM-sluttspillet i fotball sommeren 2012. Istedenfor å planlegge en gigantisk bryggefest når vi eventuelt kommer frem, bør vi sørge for å ha det skikkelig moro underveis. Så får vi heller se om vi - mot formodning - unngår alle brottsjøene og går klar av undervannsskjærene som lurer i det lumske farvannet på veien mot Polen og Ukraina.
Portugal har et stjernespekket mannskap og høster fortsatt av fruktene av det som ble sådd forut for EM på hjemmebane for seks år siden. Nasjonen har markert seg med imponerende talent- og rekutteringsarbeid i mange, mange år, men internasjonalt har Portugal historisk sett gjort det bedre med sine klubb- enn med sitt landslag. Ja, landets EM- og VM-historie er faktisk ganske spinkel, og det sier noe om fraværet av vinnerkultur at portugiserne ikke maktet å hevne sjokktapet fra EM-premieren da de møtte Hellas på nytt i selve finalen i Lisboa sommeren 2004. Tyskland-VM to år senere ble et nytt nesten-mesterskap for Portugal, og i kvalifiseringen for Sør-Afrika-VM havnet Cristiano Ronaldo og lagkameratene hans tidlig på etterskudd. Avslutningen var til gjengjeld imponerende, så det blir spennende å følge Portugal i sommerens sluttspill. Det vil passe oss godt om iberierne gjør det veldig godt og er selvtilfredse og mentalt utladet når vi møter dem på Ullevaal.
For oss passer det egentlig bra at det er duket for heidundrende revansjeoppgjør mellom puljens to antatt beste lag i denne kvalifiseringen. Danmark ranet med seg tre poeng fra bortemøtet med Portugal i kvalifiseringen for Sør-Afrika og var heldige som klarte uavgjort i returkampen i Parken. Det virker usannsynlig med full pott og seks poeng til ett av landene ved neste korsvei. Danmark har vi hatt et nærmest magisk grep om i privatlandskamper de siste årene, men i kvalifiseringen for Mexico-VM i 1986 og for EM-sluttspillet i nettopp Portugal atten år senere var våre unionsfrender knusende overlegne. Da 1-0 ble 1-5 på Ullevaal høsten 1985 var det flere enn midtstopper Åge Hareide som mistet nattesøvnen.
Island kostet oss fire av seks poeng og posisjonen som playoff-kvalifisert puljetoer på veien mot Sør-Afrika. Det er selvsagt like motiverende for etterkommerne etter utvandrede landnåma-menn å ta innersvingen på oss denne gangen, og jeg minner om at Island slo oss dobbelt i kvalifiseringen for EM i Vest-Tyskland i 1988. Etter to uavgjortkamper denne gangen er det kanskje på tide med to norske seirer og seks helt nødvendige poeng. Råd til poengtap mot Kypros har vi heller ikke, selv om øyriket lengst øst i Middelhavet er kraftig forbedret fra oppgjørene sist på åtti- og først på nittitallet. Da kom landslaget atskillig heldigere fra det enn norske blondiner flest på sommerferie i Ayia Napa.
EM-trekningen kunne gitt oss enda tøffere sportslige utfordringer og langt mer strabasiøse reiser til ugjestmilde strøk i det nye Fotball-Europas armodslige ytterkanter. I stedet havnet vi i en åpen pulje med spennende oppgjør mot attraktive motstandere. Økonomisk bør sluttspillet bli en gullgruve for Fotballforbundet. Utfordringen er å stable på beina et slagkraftig norsk lag som løfter seg og griper sjansen. Det er dessverre vårt eget mannskap som gjør oss skeptiske før vi går om bord og legger ut på en ferd som i verste fall ender med totalhavari før vi har krysset Kattegat.
En lykkelig skilsmisse
16
Tiger i trøbbel
8
Bla, bla, Blatter.....
5
Hurra for Viking
31
Med AaFK i de nøytrales hjerter
29
Når nok er mer enn nok
26
Straff som fortjent
35
Korsfest, korsfest...
83
Hatten av for Lyn
15
Sannhetens øyeblikk
23
Når røyken har lagt seg...
4
Professoralt visvas om Brann-Viking
Fra cupmester til kuppmester
De hjelpeløses hjelper
En varslet fiasko
1
