Fare for havari før ferden starter
Kan hende jeg seilte min skute på grunn: men så var det dog deilig å fare, påstår dikteren. Og det kan være en grei holdning å ta med på ferden mot EM-sluttspillet i fotball sommeren 2012. Istedenfor å planlegge en gigantisk bryggefest når vi eventuelt kommer frem, bør vi sørge for å ha det skikkelig moro underveis. Så får vi heller se om vi - mot formodning - unngår alle brottsjøene og går klar av undervannsskjærene som lurer i det lumske farvannet på veien mot Polen og Ukraina.
Portugal har et stjernespekket mannskap og høster fortsatt av fruktene av det som ble sådd forut for EM på hjemmebane for seks år siden. Nasjonen har markert seg med imponerende talent- og rekutteringsarbeid i mange, mange år, men internasjonalt har Portugal historisk sett gjort det bedre med sine klubb- enn med sitt landslag. Ja, landets EM- og VM-historie er faktisk ganske spinkel, og det sier noe om fraværet av vinnerkultur at portugiserne ikke maktet å hevne sjokktapet fra EM-premieren da de møtte Hellas på nytt i selve finalen i Lisboa sommeren 2004. Tyskland-VM to år senere ble et nytt nesten-mesterskap for Portugal, og i kvalifiseringen for Sør-Afrika-VM havnet Cristiano Ronaldo og lagkameratene hans tidlig på etterskudd. Avslutningen var til gjengjeld imponerende, så det blir spennende å følge Portugal i sommerens sluttspill. Det vil passe oss godt om iberierne gjør det veldig godt og er selvtilfredse og mentalt utladet når vi møter dem på Ullevaal.
For oss passer det egentlig bra at det er duket for heidundrende revansjeoppgjør mellom puljens to antatt beste lag i denne kvalifiseringen. Danmark ranet med seg tre poeng fra bortemøtet med Portugal i kvalifiseringen for Sør-Afrika og var heldige som klarte uavgjort i returkampen i Parken. Det virker usannsynlig med full pott og seks poeng til ett av landene ved neste korsvei. Danmark har vi hatt et nærmest magisk grep om i privatlandskamper de siste årene, men i kvalifiseringen for Mexico-VM i 1986 og for EM-sluttspillet i nettopp Portugal atten år senere var våre unionsfrender knusende overlegne. Da 1-0 ble 1-5 på Ullevaal høsten 1985 var det flere enn midtstopper Åge Hareide som mistet nattesøvnen.
Island kostet oss fire av seks poeng og posisjonen som playoff-kvalifisert puljetoer på veien mot Sør-Afrika. Det er selvsagt like motiverende for etterkommerne etter utvandrede landnåma-menn å ta innersvingen på oss denne gangen, og jeg minner om at Island slo oss dobbelt i kvalifiseringen for EM i Vest-Tyskland i 1988. Etter to uavgjortkamper denne gangen er det kanskje på tide med to norske seirer og seks helt nødvendige poeng. Råd til poengtap mot Kypros har vi heller ikke, selv om øyriket lengst øst i Middelhavet er kraftig forbedret fra oppgjørene sist på åtti- og først på nittitallet. Da kom landslaget atskillig heldigere fra det enn norske blondiner flest på sommerferie i Ayia Napa.
EM-trekningen kunne gitt oss enda tøffere sportslige utfordringer og langt mer strabasiøse reiser til ugjestmilde strøk i det nye Fotball-Europas armodslige ytterkanter. I stedet havnet vi i en åpen pulje med spennende oppgjør mot attraktive motstandere. Økonomisk bør sluttspillet bli en gullgruve for Fotballforbundet. Utfordringen er å stable på beina et slagkraftig norsk lag som løfter seg og griper sjansen. Det er dessverre vårt eget mannskap som gjør oss skeptiske før vi går om bord og legger ut på en ferd som i verste fall ender med totalhavari før vi har krysset Kattegat.
Permalink
Del med andreEn lykkelig skilsmisse
Det er lett å gjøre seg lystig på islendingens bekostning hvis målet og den uttalte ambisjonen var spill for en større klubb i en gjevere liga utenlands og Kristjan Örn Sigurdsson ender opp som midtstopper i nyopprykte Hønefoss. Men hånlatteren kan fort bli sittende fast i halsen på småfornærmede Brann-supportere. For overgangen til kommende sesongs eneste vaskekte Tippeliga-debutant (både FK Haugesund og Kongsvinger har vært der før!) kan utvilsomt komme til å gi den islandske forsvarskjempen et løft og motstanderne trøbbel med å trenge gjennom Hønefoss-forsvaret.
Kristjan Örn Sigurdsson var en bauta og et samlingsmerke i forsvaret da Brann sikret seg et etterlengtet seriemesterskap i 2007. For det burde islendingen vært sikret evig heltestatus i den sulteforete byen mellom de syv fjell. Når han nå må tone ned ambisjonene og ta til takke med det som byr seg, er det ingen grunn til å føle skadefryd og håne en mann som har betydd så mye og vært så viktig for rødtrøyene gjennom flere sesonger. Fra en marerittstart som keitet sideback vokste Kristjan Örn Sigurdsson til en rask og tacklingssterk stopper Brann var helt avhengige av det året gullet kom hem. Sånne mennesker behandler en med respekt. Sånne spillere viser en raushet og forståelse og ønsker lykke til på karriereveien videre. For i den grad overgangen til Hønefoss er en slags vanskjebne, sier den først og fremst noe om de endrete rammebetingelsene i internasjonal klubbfotball. Ser en bort fra unntaksklubber som Real Madrid, Manchester City og Chelsea, snur en på både euro og pund i alle verdens ligaer og setter glimrende fotballspillere på porten de fleste steder. Markedet for de nest beste er så godt som tørket inn.
Siden 2007 har pilen pekt samme vei for Kristjan Örn Sigurdsson som for resten av en paralysert og handlingslammet Brann-organisasjon. Rødtrøyene har aldri evnet å legge gullfeiringen bak seg, gjenskape sulten og ærgjerrigheten og komme på offensiven igjen på en troverdig måte. Også for rødtrøyene kan det være sunt med noen dråper årelating og et par utskiftninger i nøkkelposisjoner. Kristjan Örn Sigurdsson har hatt en alarmerende høy feilprosent de siste to sesongene, og blunderne hans har kostet Brann mange poeng. På den annen side: I virkelig vanskelige oppgjør mot gode motstandere var han glimrende så sent som i fjor. Og han temmet med letthet John Carew i Norges EM-skjebnekamp på Laugardalsvòllur i Reykjavik. Kapasiteten og potensialet er det med andre ord ingen ting i veien med.
Når samarbeidet nå opphører og Brann og Kristjan Örn Sigurdsson går hver sin vei, KAN det vise seg å bli til fordel for begge parter. Inntil videre er undertegnede mer bekymret for Branns enn for islendingens nære fremtid....
Tiger i trøbbel
Ikke har han forulempet eller voldtatt noen. Ikke har han lokket noen til å gjøre noe de ikke ville. Og ikke er han straffet for noe mer alvorlig enn noen hundre meters skjødesløs bilkjøring på strømpelesten. Likevel gjøres Tiger Woods til gjenstand for en nærmest verdensomspennende moralsk fordømmelse for noe hundrevis av millioner mennesker har bedrevet, bedriver og vil bedrive til alle tider, i alle sosiale lag og i alle typer samfunn. Det amerikanske golf-ikonet har rett og slett hatt sex med andre enn sin ektefelle!
Selvfølgelig ville det vært fantastisk om forgrunnsfigurene og maktmenneskene innen idrett, politikk og næringsliv, i de akademiske sirkler og i kunstens og kulturens verden var utstyrt med en moralsk dimensjon som gjorde dem velegnet som gudelignende idealer for oss alminnelig dødelige. Men det er det ingenting som tyder på at de er. Og hvorfor i himmelens navn skulle de være spesielt disponert for slike kvaliteter eller egenskaper? Hvor oppsto forestillingen om en slags naturgitt sammenheng mellom utholdenhet, balltalent, treffsikkerhet, analytiske evner, kreativ kraft og høy moral? Og når ble det naturlig å ta for gitt at enere på forskjellige fag- eller samfunnsfelt var utstyrt med en etisk standard hinsides den vi andre sliter med?
Så langt tyder det meste på at sponsorene og de økonomiske samarbeidspartnerne står last og brast med Tiger Woods. Det vil de ganske sikkert gjøre så lenge verdens mest hykleriske og dobbeltmoralske borgere fortsetter å kjøpe de aktuelle selskapenes varer og tjenester. Men opp av hulene og gropene sine kommer de nå krypende alle disse postbibelske steinkasterne som bruker moralsk fordømmelse som bevis for egen anstendighet. At de aldri har hatt mulighetene eller vært utsatt for de samme fristelsene eller prøvelsene som Tiger Woods, hemmer dem bare unntaksvis når de langer i vei på selvrettferdighetens parademarsj. Så får tiden vise om de utenomsportslige aktivitetene til syvende og sist koster en av verdens fremste sportsprofiler ekteskapet, pengene og karrieren.....
Se hva politiet sa rett etter Tiger-krasjen her:
Bla, bla, Blatter.....
5
Hurra for Viking
31
Med AaFK i de nøytrales hjerter
29
Når nok er mer enn nok
26
Straff som fortjent
35
Korsfest, korsfest...
83
Hatten av for Lyn
15
Sannhetens øyeblikk
23
Når røyken har lagt seg...
4
Professoralt visvas om Brann-Viking
Fra cupmester til kuppmester
De hjelpeløses hjelper
En varslet fiasko
1
