Hatten av for Lyn
Det finnes utvilsomt andre som har større tilslutning og bredere publikumsappell, som har flere Tippeliga-poeng og sunnere økonomi. Som skaper større begeistring i brede lag av folket og som krydrer tilhengernes fotballtilværelse med rikere opplevelser. Men med et mulig unntak for Lillestrøm finnes der ingen i norsk fotball som på en modigere og mer rakrygget måte stiller opp og svarer på kritiske spørsmål fra media i sin alminnelighet og TV 2 i sin særdeleshet enn nettopp kriserammede Lyn. Det står det respekt av.
Etter en hektisk dag med tøffe meningsbrytninger om Vålerengas kirkeliginspirerte måte å promotere "Slaget om Oslo" på og en ny, heftig Sportstabloid-diskusjon om konsekvensene av en mulig Lyn-konkurs står klubbdirektør Erik Langerud oppreist i stormkastene. Med det gjør han seg fortjent til et klapp på skulderen og en verbal blomsterkvast.
Suksess og medgang fikser de fleste. Selv om Carl I. Hagen etter sigende dummet seg ut natten etter tidenes valgtriumf for Fremskrittpartiet. Men vanligvis er det i motvind og brottsjø en ser folks format og skjønner hva de er laget av. På Oslo vest har det stort sett blåst storm med orkan i kastene - midt i fotball-fleisen på folk - ganske lenge nå. Desto mer imponerende er det at Erik Langerud møter opp, ser folk i øynene og tar støyten for alt som har gått galt og alt han i tillegg har arvet og overtatt av problemer og skjeletter. Det kan mange andre lære mye av. For i medgang og suksess er det ikke måte på hvor mange som kappes om å tilrane seg sin del av æren og sin porsjon av rampelyset. Når motgangen melder seg, er de samme lederne "opptatt", "utilgjengelige", "på reise", "i møte" og forhindret fra å face de spørsmålene de vet må komme. Så enten Tippeliga-ferden 2009 ender i skifteretten eller i Adeccoligaen: Måten Erik Langerud fronter den sportslig-økonomiske krisen i Lyn på avtvinger respekt og beundring. Fra alle!
15 kommentarer
Permalink
Del med andre
