Straff som fortjent
Nølende og en smule motvillig har Norges Fotballforbund hastebehandlet disiplinærsaken fra Color Line Stadion i Ålesund og gitt Kenneth Dokken karantene ut sesongen. Ikke en dag for mye og helt i tråd med det en med rimelighet måtte forvente etter et overfall vi heldigvis ser sjelden eller aldri i norsk klubbfotball på dette nivået. At offeret ligger mørbanket og etter alt å dømme går glipp av det viktige bortemøtet med Viking søndag, ville gjort det grotesk med vanlig saksbehandlingstid og Kenneth Dokken i aksjon for Odd Grenland mot Brann i Bergen mandag kveld. Dessverre virker det som om ledelsen i Skiens-klubben fortsatt velger å skjule seg bak Dag-Eilev Fagermos bagatelliserende bajaserier heller enn å slå til og statuere eksempler når klubbens spillere går over streken. Desto viktigere var det at NFF-dommen kom raskt og var i samsvar med vanlige menneskers rettsoppfatning. Respekten for lover og regler henger nøye sammen med den ansvarlige myndighets evne til å reagere på grove forseelser og at der er et begripelig og akseptabelt samsvar mellom forbrytelse og straff.
Der finnes dessverre mange og groteske eksempler på at rans- og voldtektsofre utsettes for påkjenninger de selvfølgelig burde vært forskånet for - fordi politiet ikke gjør jobben sin eller fordi samfunnets rettskvern er ineffektiv og maler altfor langsomt. Ukentlig - om ikke daglig - får vi servert graverende eksempler på unnlatelsessynder fra det offentlige - slurv og slendrian blant lovens håndhevere og handlingslammelse hos den offentlige påtalemyndighet. Det er ingen grunn til at de uakseptable tilstandene skal få sine avleggere i det NFF ynder å kalle "den norske fotballfamilien". Skal respekten for fair play bli noe mer enn tomme talemåter og vasne klisjeer i maktmenneskers munn, må reglene håndheves og straffer utmåles. Kjapt, konsist og nådeløst. Like viktig som oppmuntringer, ros og stimuli er det med tydelige markeringer og negative sanksjoner mot det vi ikke vil ha eller finne oss i.
Med 24 timers mellomrom mistet to semifinalister både lyd og bilde på høydramatisk vis og med stikk motsatte konsekvenser. Andreas Nordviks hodeløse, men relativt uskyldige, dytt i Molde fikk en straff og noen konsekvenser som langt oversteg forseelsens art. På Color Line Stadion slapp en voldelig Kenneth Dokken unna fordi kampens fire dommere rett og slett blundet da det klikket for eksil-drammenseren. At Odd Grenland-spilleren ble sjikanert på det groveste og forulempet av en representant for flyplassbetjeningen på Vigra da han skulle reise hjem, understreker mitt hovedpoeng: Er der ikke en tydelig sammenheng mellom forbrytelse og straff, åpner en for selvtekt og gatas parlament. Sånn vil ingen ha det. Borgervern er selvfølgelig overflødig i en rettsstat som fungerer. Men helt avgjørende er det at mennesker i ansvarsposisjon viser handlekraft og tar affære. Slik Fotballforbundet har gjort det denne gangen.
Mandag spiller Odd Grenland mot Brann i Bergen - uten Peter Kovacs og uten Kenneth Dokken. Før avspark har forhåpentligvis Skiens-lagets øverste ledelse tilkjennegitt at den på ingen måte deler Dag-Eilev Fagermos syn i et par kontroversielle episoder denne sesongen. Det tjener Odd Grenland til liten ære om den fortsetter å la den profilerte trenerens flåsete utsagn bli stående som klubbens offisielle holdning. Da vil flere enn Sportsklubben Brann bli provosert - forhåpentligvis uten å synke ned i tarvelighetens mudderpøl slik rødtrøyene gjør på sine hjemmesider før avspark. Å invitere folk til Stadion "for å se Dag-Eilev Fagermos glis tørke" er pinlig, sjofelt og burde være en klubb som Brann fullstendig uverdig.
35 kommentarer
Permalink
Del med andre
