En lykkelig skilsmisse
Det er lett å gjøre seg lystig på islendingens bekostning hvis målet og den uttalte ambisjonen var spill for en større klubb i en gjevere liga utenlands og Kristjan Örn Sigurdsson ender opp som midtstopper i nyopprykte Hønefoss. Men hånlatteren kan fort bli sittende fast i halsen på småfornærmede Brann-supportere. For overgangen til kommende sesongs eneste vaskekte Tippeliga-debutant (både FK Haugesund og Kongsvinger har vært der før!) kan utvilsomt komme til å gi den islandske forsvarskjempen et løft og motstanderne trøbbel med å trenge gjennom Hønefoss-forsvaret.
Kristjan Örn Sigurdsson var en bauta og et samlingsmerke i forsvaret da Brann sikret seg et etterlengtet seriemesterskap i 2007. For det burde islendingen vært sikret evig heltestatus i den sulteforete byen mellom de syv fjell. Når han nå må tone ned ambisjonene og ta til takke med det som byr seg, er det ingen grunn til å føle skadefryd og håne en mann som har betydd så mye og vært så viktig for rødtrøyene gjennom flere sesonger. Fra en marerittstart som keitet sideback vokste Kristjan Örn Sigurdsson til en rask og tacklingssterk stopper Brann var helt avhengige av det året gullet kom hem. Sånne mennesker behandler en med respekt. Sånne spillere viser en raushet og forståelse og ønsker lykke til på karriereveien videre. For i den grad overgangen til Hønefoss er en slags vanskjebne, sier den først og fremst noe om de endrete rammebetingelsene i internasjonal klubbfotball. Ser en bort fra unntaksklubber som Real Madrid, Manchester City og Chelsea, snur en på både euro og pund i alle verdens ligaer og setter glimrende fotballspillere på porten de fleste steder. Markedet for de nest beste er så godt som tørket inn.
Siden 2007 har pilen pekt samme vei for Kristjan Örn Sigurdsson som for resten av en paralysert og handlingslammet Brann-organisasjon. Rødtrøyene har aldri evnet å legge gullfeiringen bak seg, gjenskape sulten og ærgjerrigheten og komme på offensiven igjen på en troverdig måte. Også for rødtrøyene kan det være sunt med noen dråper årelating og et par utskiftninger i nøkkelposisjoner. Kristjan Örn Sigurdsson har hatt en alarmerende høy feilprosent de siste to sesongene, og blunderne hans har kostet Brann mange poeng. På den annen side: I virkelig vanskelige oppgjør mot gode motstandere var han glimrende så sent som i fjor. Og han temmet med letthet John Carew i Norges EM-skjebnekamp på Laugardalsvòllur i Reykjavik. Kapasiteten og potensialet er det med andre ord ingen ting i veien med.
Når samarbeidet nå opphører og Brann og Kristjan Örn Sigurdsson går hver sin vei, KAN det vise seg å bli til fordel for begge parter. Inntil videre er undertegnede mer bekymret for Branns enn for islendingens nære fremtid....
16 kommentarer
Permalink
Del med andre
