Fare for havari før ferden starter
Kan hende jeg seilte min skute på grunn: men så var det dog deilig å fare, påstår dikteren. Og det kan være en grei holdning å ta med på ferden mot EM-sluttspillet i fotball sommeren 2012. Istedenfor å planlegge en gigantisk bryggefest når vi eventuelt kommer frem, bør vi sørge for å ha det skikkelig moro underveis. Så får vi heller se om vi - mot formodning - unngår alle brottsjøene og går klar av undervannsskjærene som lurer i det lumske farvannet på veien mot Polen og Ukraina.
Portugal har et stjernespekket mannskap og høster fortsatt av fruktene av det som ble sådd forut for EM på hjemmebane for seks år siden. Nasjonen har markert seg med imponerende talent- og rekutteringsarbeid i mange, mange år, men internasjonalt har Portugal historisk sett gjort det bedre med sine klubb- enn med sitt landslag. Ja, landets EM- og VM-historie er faktisk ganske spinkel, og det sier noe om fraværet av vinnerkultur at portugiserne ikke maktet å hevne sjokktapet fra EM-premieren da de møtte Hellas på nytt i selve finalen i Lisboa sommeren 2004. Tyskland-VM to år senere ble et nytt nesten-mesterskap for Portugal, og i kvalifiseringen for Sør-Afrika-VM havnet Cristiano Ronaldo og lagkameratene hans tidlig på etterskudd. Avslutningen var til gjengjeld imponerende, så det blir spennende å følge Portugal i sommerens sluttspill. Det vil passe oss godt om iberierne gjør det veldig godt og er selvtilfredse og mentalt utladet når vi møter dem på Ullevaal.
For oss passer det egentlig bra at det er duket for heidundrende revansjeoppgjør mellom puljens to antatt beste lag i denne kvalifiseringen. Danmark ranet med seg tre poeng fra bortemøtet med Portugal i kvalifiseringen for Sør-Afrika og var heldige som klarte uavgjort i returkampen i Parken. Det virker usannsynlig med full pott og seks poeng til ett av landene ved neste korsvei. Danmark har vi hatt et nærmest magisk grep om i privatlandskamper de siste årene, men i kvalifiseringen for Mexico-VM i 1986 og for EM-sluttspillet i nettopp Portugal atten år senere var våre unionsfrender knusende overlegne. Da 1-0 ble 1-5 på Ullevaal høsten 1985 var det flere enn midtstopper Åge Hareide som mistet nattesøvnen.
Island kostet oss fire av seks poeng og posisjonen som playoff-kvalifisert puljetoer på veien mot Sør-Afrika. Det er selvsagt like motiverende for etterkommerne etter utvandrede landnåma-menn å ta innersvingen på oss denne gangen, og jeg minner om at Island slo oss dobbelt i kvalifiseringen for EM i Vest-Tyskland i 1988. Etter to uavgjortkamper denne gangen er det kanskje på tide med to norske seirer og seks helt nødvendige poeng. Råd til poengtap mot Kypros har vi heller ikke, selv om øyriket lengst øst i Middelhavet er kraftig forbedret fra oppgjørene sist på åtti- og først på nittitallet. Da kom landslaget atskillig heldigere fra det enn norske blondiner flest på sommerferie i Ayia Napa.
EM-trekningen kunne gitt oss enda tøffere sportslige utfordringer og langt mer strabasiøse reiser til ugjestmilde strøk i det nye Fotball-Europas armodslige ytterkanter. I stedet havnet vi i en åpen pulje med spennende oppgjør mot attraktive motstandere. Økonomisk bør sluttspillet bli en gullgruve for Fotballforbundet. Utfordringen er å stable på beina et slagkraftig norsk lag som løfter seg og griper sjansen. Det er dessverre vårt eget mannskap som gjør oss skeptiske før vi går om bord og legger ut på en ferd som i verste fall ender med totalhavari før vi har krysset Kattegat.
4 kommentarer
Permalink
Del med andre
