Russere helt uten skam...
- Regler er regler, sa russerne en uke etter at de flirende inntok VM-byen med tre dop-juksemakere i sin midte. Og så leverte de formell protest i håp om å fravriste Ole Einar Bjørndalen en suveren jaktstart-seier og en høyst fortjent gullmedalje. Ikke fordi nordmannen med overlegg hadde gjort noe for å vinne centimetre eller spare tid. Men fordi multimesteren fra Simostranda hadde latt seg lure av arrangørenes dårlige oppmerking og tatt feil av løypens første del. Hadde jury-avgjørelsen om ett minutts tilleggstid og VM-bronse til Ole Einar Bjørndalen blitt stående, ville det vært den største og mest usportslige skandalekjennelsen siden Jan Bols ble disket på 5000 meteren under skøyte-EM i Heerenveen i 1971. I befippelsen gikk den stakkars nederlandske langdistansekongen en ytresving for mye!
Rett skal være rett, og regler er til for å overholdes også i topp-idretten. Men selv i store mesterskap må der være rom for fornuftig skjønn og sunt bondevett. I det ligger det at en bærer over med rene misforståelser og tabber som ikke gir synderen fordeler og som heller ikke er til ulempe for rivalene.
Jeg kjenner ikke Maxim Tsjoudov, men tar for gitt at russeren er så pass til idrettsmann at han ville fått en flau smak i munnen om han sto der med gullmedaljen rundt halsen og hørte den gamle nasjonalsangen med den nye teksten for en VM-tittel en hel verden visste ikke var hans. Det er ille med alle dem som er blitt snytt for slike øyeblikk fordi juksemakere har dopet seg til olympiske karrierehøydepunkter og festlige mesterskapsseremonier. Det blir liksom ikke det samme å få medaljen i posten når doperne omsider er tatt. Men enda verre ville det vel ha vært å stå der med følelsen av å ha fraranet en kamerat og en konkurrent en medalje som vitterlig var hans.
Det internasjonale skiskytterforbundet befinner seg midt oppe i en alvorlig troverdighetskrise. Et justismord som det VM-juryen var i ferd med å begå etter jaktstarten ville blitt en tilleggsbelastning en fra før hardt prøvet organisasjon godt kan klare seg foruten. For det kommer dager med konkurranser, fair play og fredelig sameksistens også etter verdensmesterskapet i Pyeongchang. At det var forbundets skandaleombruste visepresident som leverte protesten, understreker bare at Alexander Tikhonovs dager som IBU-tilltsvalgt må være talte. Sovjetrusseren var i sin tid en strålende konkurransemann med ni VM-titler og olympisk stafett-gull i fire vinterleker på rad. Siden har han stort sett demonstrert en total mangel på evne til omstilling til en ny tid med åpenhet og tillit på tvers av landegrensene. Oppførselen hans i Pyeongchang har vært en sammenhengende skandale og bevist påstandene om at "Alexander den store" er uskikket til å inneha lederverv i en moderne og demokratisk organisasjon.
Nå er det ikke bare som eks-skiskytter og mektig idrettsadministrator Alexander Tikhonov har gjort seg ufordelaktig bemerket. Sommeren 2007 ble han funnet skyldig i å ha deltatt i en sammensvergelse med sikte på å henrette den tidligere russiske presidentkandidaten Aman Tulejev, ordfører i Kemerovo Oblast. For dette ble den høyt dekorerte Sovjet-borgeren dømt til tre års fengsel, men senere benådet. Han har åpenbart innflytelsesrike venner strategisk plassert i det russiske maktapparatet. Året i forveien fikk lillebroren Viktor Tikhonov fire års fengsel for sin delaktighet i de samme mordplanene. Ernst Lersveen kan med andre ord prise seg lykkelig over at han så langt har sluppet med en albue og en blåveis etter intervjumøtene med IBU-visepresidenten.
18 kommentarer
Permalink
Del med andre
